Har dere sett at Dress Mann åpner XL avdelinger i Norge?!  Er dette virkelig framtiden? At "normale" størrelser ikke lengre rekker  for befolkningen? I takt med at chipsposene blir xxl, blir også klærne det. Skal vi syntes at det er helt greit, og la være å gjøre noe med det?! Det finnes ikke matmangel i Norge eller andre vestlige land. Vi blir daglig eksponert for mange titalls reklamer om big pack, super deal, xxl meny til lavpris o.l. For at mennesker ikke skal ese ut og at genene om noen titalls år skal forandres, og føre til økt fedme, må det gjøres noe. Kanskje vi må lære å bruke dømmekraften vår å vurdere våre egne valg, vår egen helse og hvordan vi egentlig vil ha det? Dersom vi ikke klarer dette selv, må vi kanskje få det inn med teskje av noen andre?

Denne uken har jeg plukket ut et spørsmål som jeg er sikker på at er ganske relevant for mange av dere. Det nærmer seg april og om ikke mange uker er det frist for å søke høyere utdanning til neste år. Jeg vet at det er mange av dere som er interessert i å studere ernæring/folkehelse o.l. Håper dette spørsmålet, og svaret jeg kommer med kan hjelpe noen på veien videre.

"Du har tidligere skrevet litt om utfordringer på jobbmarkede og om hvorfor du valgte å starte opp for deg selv. Utfra medias skremselspropaganda om Ola Nordmanns usunne livsstil og de konsekvenser dette medfører skulle man tro det var mye å gjøre for en med din utdannelse. Med dine erfaringer i bransjen så langt, hva tror du om jobbmarkede og behov for denne typen kompetanse i kommende år?  Hadde vært interessant å høre litt om hva du tenker om dette!"

Som jeg nevnte innledningsvis, er vi daglig eksponert for store doser mat. De fleste av oss har vokst opp i en tid hvor det finnes ustoppelige mengder mat. Vi trenger ikke rasjonere og vi kan fint spise litt ekstra bare fordi det er godt. Samtidig hersker det stadig vekk tvil om hva som egentlig er sunt. Hvem er det egentlig som vet hva de snakker om, og hvem skal man egentlig høre på?! Folk er forvirret. Noen velger å nesten ikke spise, andre velger å ikke bry seg. Noen velger det ene den ene dagen og det andre den andre dagen, helt uten å vite hva som egentlig er riktig. Vi vil vite hvordan vi kan levet til vi er 120, men samtidig vil vi helst spise oss slanke fra sofaen. Om det er behov for sånne som kan noe om kosthold, mat, helse, forebygging, aktivitet o.l er det ingen tvil om! 

Problemet, som jeg har vært inne på tidligere, er at det finnes mange færre arbeidsplasser enn hva det finnes nyutdannende. Ernæringsfag er et av de mest populære studiene på høyskoler og universiteter i landet, og selv om studieplassene er få, er det fortsatt mange flere studenter enn hva det er arbeidsplasser. Når dette er sagt, tror jeg det er viktig å huske på at "det å forebygge" er noe ganske så nytt. I Norge og mange andre land har det vært fokus på å reparere. Ikke forebygge. Nå jobbes det gradvis for å snu denne trenden. Staten har rett og slett innsett at de ikke har rå til å reparer alle dersom utviklingen av livsstilsykdommer skal fortsette i den takten den er i dag. Samtidig vet vi jo godt at det er best for alle parter dersom mennesker kan unngå sykdom. Problemet med forebygging er at det tar tid. At det krever kunnskap og ikke minst vilje. Det er ikke bare å snu om på gamle vaner. En lege som er vant til å skrive ut medisiner og som vet at dette er riktig ut fra hans faglige kunnskap, vil ha problemer med å vurderer fysisk aktivitet eller andre alternativer. Og en overvektig person på 40 år som ennå ikke er utsatt for sykdom har ofte vanskelig for å se for seg at livet plutselig kan ta en brå vending dersom han ikke begynner å slanke seg... Vi er etterpåkloke og vi liker å reparere skaden som allerede har skjedd fordi det er dette vi er vant til og det føles som en enkel løsning.

1. januar i år (2012) trådte en ny folkehelselov i kraft. Denne loven skal sikre at det settes mer fokus på forebygging av sykdom nå i forhold til tidligere. Samtidig settes det fokus på kommunene, og hvilke tiltak de skal gjøre for å sikre at folkehelsen ivaretas i alle beslutninger i alle etater. Dette gir også rom for flere arbeidsplasser, og jeg er sikker på at flere og flere kommuner vil bevilge midler til større ernæring og folkehelsestillinger i årene som kommer. I tillegg til dette, tror jeg det vil bli økende etterspørsel i privatsektor og på privatmarkede ettersom vi tross alt er mer enn noen gang tidligere, opptatt av å ta vare på oss selv på alle nivåer. Det er bare snakk om et tidsspørsmål, og den tiden er hvert fall jeg villig til å vente!

Det er utrolig viktig at sånne som oss finnes, og det gjør ingen ting at det blir fler av oss. Like mye som at folk vil ha kontroll på sin økonomi, vil de ha kontroll på hva de spiser og hvordan de trener. Det er ingen grunn til at det ikke skal finnes jobber til oss i årene som kommer. Men at vi kanskje må være kreative, opprette egne arbeidsplasser eller selge kompetansen vår til ulike organer som ikke egentlig vet at de trenger oss, kan det være at vi må gjøre noen år til...

Dette er faktisk tredje uke jeg kjører ukens spørsmål, og det  tror jeg fungerer veldig bra! Hva syntes dere? Jeg skal fortsette så godt jeg kan så lenge dere har noe dere lurer på hvertfall. Så fortsett å fyre løs...